Fysioterapeuter dominerer ved frisklivssentralene

I 2019 var i alt 166 av totalt 306 årsverk ved frisklivssentralene besatt av fysioterapeuter. Åtte prosent var sykepleiere, fem prosent ergoterapeuter, sju prosent pedagoger, tre prosent ernæringsfysiologer og seks prosent hadde en bachelor i ernæring. Èn prosent av dem som jobber der er psykologer, mens andre utdanninger og bakgrunner utgjør 15 prosent.

En stor andel av Norges befolkning har tilbud om frisklivssentral. 60 prosent – eller 262 - norske kommuner har etablert tilbudet. Det dekker 80 prosent av befolkningen.

Blir flere

Antallet frisklivssentraler har økt med 23 prosent siden 2016, og det er de største kommunene i landet som er best i klassen.

Flere og flere bruker også frisklivssentralene. Tallene fra 2019 viser at så mange som 30.000 har deltatt ved ett eller flere av tilbudene, og det er en økning på ni prosent fra 2016.

Halvparten av deltakerne kom på eget initiativ, mens resten var henvist. De fleste ble henvist fra fastlegen gjennom frisklivsresept, gruppetilbud fysisk aktivitet og Bra mat kurs.

De kommunene som ikke har egen frisklivssentral, har som hovedregel andre tilbud. 70 prosent av dem har tilsvarende frisklivstilbud som fysisk aktivitet og kosthold.

Forebyggende tjeneste

Frisklivssentraler er en kommunal, forebyggende helsetjeneste som skal være et lavterskeltilbud. De skal tilby kunnskapsbasert og effektiv hjelp til å endre levevaner og mestre sykdom og helseplager.

De er ikke en lovpålagt tjeneste, men kommunene er pålagt å tilby helsefremmende og forebyggende helsetjenester.

Formålet er blant annet er å fremme fysisk og psykisk helse, samt forebygge eller begrense utvikling av sykdom.

Det er primært de som ikke finner seg til rette andre steder, som for eksempel på treningssentre, som skal få hjelp av frisklivssentralene.

Helsedirektoratet har utviklet egen veileder, som beskriver krav og anbefalinger ved etablering av frisklivssentraler. Det er den enkelte kommune som må finansiere tilbudet.